I år er det 100 år siden kvinnedagen ble markert for første gang. I 1909  hyllet USAs sosialistpartide kvinnelige tekstilarbeiderne, som året før hadde protestert mot de elendige arbeidsforholdene på fabrikken. (Først året etter ble dagen internasjonal så det er jubileum neste år også!)

Dagen i dag kan være en anledning til å se tilbake på de siste 100 år og til å hedre de kvinner og menn som har satt likestilling på agendaen og brakt oss dit vi er idag, og å løfte glassene for å hylle våre kvinnelige forbilder.

Men 8. mars er ingen festdag – det er fortsatt en kampdag. Dette er dagen for å sette fokus på likestilling generelt og på kvinners rettigheter spesielt (ja, det tar mer enn 100 år å rette opp den skjevheten – dessverre).

Hvert år når jeg skriver min årlige kvinnedags-epost så har jeg vært nøye på å få med avsnitt eller to om menns rettigheter, spesielt ift barn og foreldrepermisjon. Hvorfor gjør jeg egentlig det? Jeg mener selvsagt at det er en viktig sak og at likestilling på dette området er like nødvendig og selvsagt som på alle andre områder i samfunnslivet (i tillegg mener jeg at det er god kvinnepolitikk at menn får mer ansvar på denne arenaen). Men hvis jeg er ærlig med meg selv, så er dette faktisk ikke hovedgrunnen til at dette emnet alltid er med….

Hver gang jeg snakker om kvinnediskriminering og kvinners rettigheter, så får jeg beskjed om å tenke på de stakkars mennene som ikke får samme rettigheter som kvinner ift. barn. Hver bidige gang!
Hvorfor må jeg alltid tenke på menns rettigheter når jeg snakker om kvinner? Menn er tradisjonelt ganske flinke til å ivareta egne rettigheter… trenger de min hjelp?

I år sier jeg: ta ansvaret sjøl, gutter! Jeg er opptatt med andre ting i dag.

Jeg er opptatt av at kvinner tjener 85% av menn. Selv om vi justerer for utdanning, stillingsprosenter og alder så tjener kvinner betydelig mindre enn menn. Selv om vi ser på samme yrkesgruppe på samme arbeidsplass, tjener ofte kvinner mindre enn menn. Som høyt utdannet kvinne er jeg opptatt av at forskjellene øker med utdanningsnivå. Jeg er opptatt av at selv om mange kvinner fortsatt velger tradisjonelle kvinneyrker innen omsorg så er det faktisk jævla viktig at noen i samfunnet gjør denne jobben, og at de skal ha ordentlig betalt for det!

Jeg er opptatt av at ytterst få kvinner i verden har de samme rettighetene som jeg har. Nesten uansett hvor du drar i verden så er kvinner systematisk mindre verdt enn menn. 70% av verdens fattige er kvinner og i gjennomsnitt får kvinner 30-40 % mindre betalt enn menn for det samme arbeidet.

Jeg er opptatt av å stanse vold mot kvinner – et problem som i høyeste grad også gjelder i Norge. 27% av norske kvinner har opplevd vold i nære relasjoner. Bare i Norge har 80 kvinner blitt drept av sin partner de siste åtte årene. Seksualisert vold mot kvinner brukes i økende grad som strategisk våpen i krig og konflikt. Idag ser vi det blant annet i Kongo, Burma, Darfur og i Den sentralafrikanske republikk. (Kilde: Amnesty). Kvinner i aldersgruppen 15-44 år er i følge Verdensbanken mer utsatt for vold eller voldtekt enn trafikkulykker, kreft, krig og malaria.

Til tross for disse dystre tallene finnes utrolig mange modige kvinner i verden som kjemper for likestilling med livet som innsats. De trenger støtte fra deg og meg og press fra det internasjonale samfunn.

FNs tema for markering av kvinnedagen 2009 er “Kvinner og menn sammen for å stanse vold mot kvinner og jenter”. Vold mot kvinner er ikke noen “kvinnesak”, like lite som det er et privat anliggende. Vold mot kvinner er en krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter som angår alle.
http://endviolence.un.org/

“Violence against women cannot be tolerated, in any form, in any context, in any circumstance, by any political leader or by any Government. “(Generalsekretær Ban Ki-Moon 5. mars 2009)

Er du deprimert, desillusjonert eller apatisk nå? Det skal du ikke være! Tenker du 100 år tilbake i tid, så er det jo ikke tvil om at store deler av verden har blitt et hyggeligere sted å være kvinne. Det skal nok gå framover de neste 100 år også, og forhåpentligvis trenger vi ikke så lang tid. Vi må bare ikke lene oss tilbake og tro at jobben er gjort.

Jeg er tross alt optimistisk med tanke på å forandre verden. Og jeg er overbevist om at en verden der menn og kvinner er likestilte er en hyggeligere plass å være for oss alle.

FEMINISME FOR DUMMIES
Sakset rett fra i fjor og året før der og året før der: Kampen for likestilling angår begge kjønn – både kvinner og menn har mye å tjene på
like rettigheter. Stereotype kjønnsoppfatninger er hemmende for begge
kjønn, vi ønsker oss individuell frihet til å velge. Feminisme er i bunn
og grunn humanisme med spesielt kjønnsfokus: De samme muligheter og de
samme rettigheter uavhengig av kjønn! bber som vanlig alle sosiologer om unnskyldning for den vulgært folkelige bruken av ordet “humanisme”)

Årets nybegynnerøvelser kan være å si høyt at:
“det som skjer i andre land angår også meg”
“jeg vil ikke settes i bås på bakgrunn av mitt kjønn”
“jeg er feminist, selvfølgelig”
(alle setningene kan som vanlig også sies av menn)

Da gjenstår det som vanlig bare å ønske til lykke med dagen! Håper du finner en passende måte å markere på.

HA EN STRÅLENDE KVINNEDAG!

Stor klem fra Kristine