Ferietid

….og jeg tar ikke med meg PC-en. Kan dette gå bra? Ses i august!

Gleder meg!

Det er så deilig å være på Sørlandet, nærmere bestemt i Arendal, når sola skinner og båten ligger på vannet. Når det i tillegg bare er to dager til tidenes første Hovefestival går av stabelen, er det nesten for mye av det gode. Hvis været holder er jeg redd det kan bli lykkeoverdose på bra musikk, øl, sol, bading, reker, båtliv….. Gleder meg!

Jeg tror jeg gleder meg aller mest til å se Beth Ditto (a.k.a The coolest person in rock!) og The Gossip.

Fra Hovefestivalens omtale:
Siden starten i 1999 har indiepunk-trioen The Gossip fra Portland, USA, gradvis bygget seg en stadig bredere fanskare med sin blanding av rytmisk punk, rå soul og ikke kødd med oss-holdning. Blant annet har frontfigur Beth Ditto har skapt mye furore med sine kontroversielle uttalelser om egen vekt og seksualitet – samt rikelig med drittslenging om andre band. Da de slapp albumet Standing in the Way of Control i fjor havnet de til og med på de britiske salgslistene

Hawaii 2007

Lenge siden sist, så nå er det vel på tide med en oppdatering! Påskeferien ble som varslet tilbrakt på Hawaii. For å ta det viktigste først: Nei, jeg fikk ikke møtt Glenn denne gangen. Det ble rett og slett ikke tid til å ta turen innom Hale Koa Hotel å nyte en kveld med Glenn. Men her er et slags sammendrag av andre ting vi har gjort:

Vi har selvfølgelig kost oss på stranden og jobbet hardt med brunfargen. Dette bildet er fra Northshore der vi var flere ganger og grillet, badet, schlafet og beundret mr. A som Kitet.

Det ble tid til en øl eller to i sola….

Gått opp på Diamondhead for å beundre utsikten over Waikiki. Vi bodde hos våre svært gode venner ms. V og mr. A i Honolulu.

Hawaii, og spesielt Waikiki, er et snodig sted. Jeg tror min gamle helt Baudrillard ville hatt en piknik! Alt er fake, men samtidig en etterlikning av noe vi tror kanskje hadde en original en eller annen gang. Feks er hele Hawaii full av cheezy fakler av typen på bildet over. Hver kveld ved solnedgang kommer to innoljede, unge menn i lendeklede løpende langs waikiki mens de blåser i konkylie og tenner fakler. Hver kveld! Men pent er det, jo

Uteaktiviteter er både enklere og morsommere å finne på når det er varmt og fint hele året. Posering med surfbrett ser desidert best ut på land! Formkurven i beachvolley er enorm!

Hanauma Bay (over) er et krater med rev og mye fargerik fisk….

…så der må det snorkles litt….

You can call me Thelma! Alle prinsipper om privatbilisme tok ferie da vi fikk øye på denne snertne lille (?) saken hos bilutleieren. Her er prinsessene K+K på ekspedisjon til Big Island. Turens desiderte høydepunkt var besøk i vulkanpark og kveldsutflukt for å se rødglødende lava i fjellsida (dessverre ingen gode bilder av det)

Det mest dekadente vi gjorde, foruten cabrioleten, var å dra på “high noon tea” på Waikikis nest eldste hotell. “Tea” betyr i denne sammenheng: en kanne te som ustanselig etterfylles av kelner med hvite hansker, to glass champagne, 3 lekre smørbrød og et berg av småkaker per pers.

Til våre fantastiske og gjestfrie verter: Tusen takk for oss, vi hadde det strålende bra og kommer gjerne tilbake! (påska 2009?)

En Glenniac krysser sitt spor

Det er dags å besøke Glenn igjen. Hvem Glenn? Medeiros, selvfølgelig! Min gamle helt og one-hit-wonderboy med smørballaden “Nothing’s gonna chance my love for you”. Dersom han slår seg sammen med Limahl, kan det trolig bli tidenes comback-suksess (Nothing’s gonna change my neverending story?), men så langt har jeg ikke hørt noe om slike planer… skal nevne det for ham dersom jeg treffer ham igjen. I den anledning kan jeg dra fram beskrivelsen av mitt forrige møte med Glenn:

——————–
FØR REISEN (1. mars 2005)

Har gitt Hawaiituren min tittelen "Jakten på glenn Medeiros" og håper det hele skal munne ut i en melankolsk, romantisk novelle med (arbeids)tittel: "Ukene med Glenn"

I den forbindelse har jeg gjort litt research på Glenniac-sider rundt omkring.. ja, du leser riktig: "Glenniac" er betegnelsen ihuga Medeiros-fans bruker om seg selv og ofte møter jeg spørsmålet "Are YOU a true Glenniac?" (du verden).

Currently, Glenn is performing on Monday and Tuesday nights at a luau show at the Hale Koa Hotel. Glenn's captivating, energetic, and dynamic performances present a multitude of talents.

Det kan med andre ord se ut som min drøm om å møte Glenn i en pianobar, iført en lett solbrenthet og med en paraplydrink i hånda, KAN gå i oppfyllelse.

Det er 10 dager til avgang - I will keep you posted!

—————–

MØTET! - (18. mars 2005)

Hawaiioppholdets absolutte høydepunkt saa langt og maalet for reisen er naadd: vi har møtt glenn medeiros!

Etter en kort dag paa stranden var jeg naa klar for feriens hydepunkt: møtet med Glenn! Jeg har dusjet og tatt paa meg mitt fineste aloha-blomsterskjort (rosa) med matchende bling-bling topp. Mao: jeg er klar! Skal paa Luau - middagsshow med Glenn som vert paa militaerhotellet i honolulu.

Hvilken kveld!!
Ankom militaerhotellet og maatte vise leg til Armymannen i vaktboksen. Ble saa spurt om militaerID naar vi skulle hente bilettene til Luah'en. Det hadde vi ikke, men vi hadde veldig soete smil saa vi kom inn likevel. Fikk en Mai tai i haanda, ble turistfotografert sammmen med 2 innoljede tenaaringer i lendeklede, saa litt huladans og oppgraving av gris som var stekt nedgravd i jordovn...hele tiden speider vi intenst etter glenn...

Saa var oeyeblikket inne! Vi fant plassene vaare. Oh lykke ! Bord 2 helt fremme ved scenen, lysene dempes... der er Glenn! I staseslig hawaiiskjorte (et av mange klesskift) oensker Glenn velkommen. Han skal vaere vaar vert paa denne reisen i polnesisk kultur. Du verden!

Glenn, one-hit-wonderboy, gaar saa videre til aa fortelle om kveldens meny og hvor toalettene finnes... kanskje litt nedtur at gamle helter settes til slike trivielle oppgaver, men...

Glenn forlater scenen og maten serveres. Småprater med de andre rundt bordet under middagen. Kvelden kom etterhvert til aa gaa under navnet "de sløve knivers natt" for ingen paa vaart bord var i naerheten av aa vaere den skarpeste kniven i skuffen.

Saa starter omsider showet! Glenn geleider oss gjennom polynesia og synger hula og hawaiansk bryllupssang etc i god gammeldags vegasentertainer stil. Gripende oeyeblikk naar Glenn synger Elvis-klassikeren "Blue Hawaii". Og saa kommer hoeydepunktet: Nothing's gonne change my love for you. Glenn beveger seg ned til publikum og blir staaende ved VAART bord!

Etter showet setter vi kursen mot Glenn, maalbevisste som faa.
- Excuse me, Glenn? Can I have my picture taken with you - I am a great fan!
Glenn er lutter velvilje. Han smiler og spoer hvor jeg kommer fra og fniser lett smigret naar jeg forteller at hiten hans laa i evigheter paa norske hitlister i 87. Jeg forteller ogsaa at jeg hadde plakat av ham paa rommet. Knipsing av bilder.. Det er overraskende lite press paa glenn - det virker som at flertallet i publikum ikke aner hvilken storhet de har vaert vitne til i kveld (naa var jo publikum stort sett over 60 eller under 22, men likevel...)

Så kicker alle paraplydrinkene inn - og der dukker det jaggu opp en konkurrent - en eldre amerikansk dame med hawaiikjole vil ha en bit av glenn. Vi sier farvel til glenn og sjangler lykkelige ut i sommernatten. Mission complete!

Noen fordommer…

…lar seg bare bekrefte så altfor enkelt. Jeg tror jeg lar denne stå ukommentert (trykk på bildet for større versjon så skjønner du hva jeg mener). Finnmark forever!