Dette er gode dager for alle som lurer på hva naboen, svigers eller kollegene tjener. I en begrenset periode kan vi sjekke hva andre tjente i fjor på skatteetatens sider.
Alle landets aviser er fulle av diverse lister over Norges rikeste komikere, artister, fotballspillere og politikere.
Jeg er godt under middels interessert i lønnsforskjeller mellom A-, B- og C-kjendiser , men derimot veldig interessert i strukturelle forskjeller i samfunnet vårt. Det er derfor verdt å merke seg Aftenpostens artikkel om økte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.
Klipp-klipp fra artikkelen:
Gjennomsnittsinntekten for menn var 288 988 kroner i fjor. Kvinner måtte nøye seg med 161 032 kroner. I løpet av 2005 økte forskjellen på kvinners og menns inntekt med hele 16 prosent.
Tallene viser utvikling i inntekt, formue og betalt skatt. De sier ikke noe om hvor mye man må jobbe for inntekten. Tallene skiller heller ikke mellom arbeidsinntekt og for eksempel aksjeutbytte.
Sannsynligvis viser også tallene at det tradisjonelle familiemønsteret fortsatt står sterkt i Norge, der far jobber heltid, gjerne med litt overtid på toppen, og tar seg av investeringer i både bolig og aksjer. Samtidig deler mor tiden mellom å holde hjemmet i orden og deltidsjobb, gjerne i offentlig sektor.
Gjennomsnittskvinnen hadde en formue på 187 347 kroner. Mannen kunne glede seg over en skattemessig formue på 337 473 kroner, det er 80 prosent mer enn kvinnene. Administrerende direktør Tore Andresen i Lindorff tror det må skyldes at både bolig og sparekapital står i mannens navn.
Hvorfor er det sånn, da?
