Av og til føler jeg meg litt provinsiell og isolert her i langt nord midt i Norge, i den såkalte Trønderhovedstaden. Spesielt på dager som denne, med regn og snø og sludd og regn igjen. Så kommer jeg på at vi i det minste har et rødgrønt styre her i byen, og at det må jo telle litt når både Bergen og Oslo sliter med sine Høiiire/FrP-konstellasjoner? (Bergen, Bergen: hvordan KUNNE dere stemme fram en Fremskrittspartiordfører?)
Trondheim har (i motsetning til Bergen) ikke en FrP-byråd som syns integrering av mennesker er sammenliknbart med å oppdra hunder.
På spørsmål om at frykter at noen kan reagere på at han sammenligner innvandrere med hunder, svarer heltidspolitikeren:
– Nei, hvis du ser nøye etter, så ser du at jeg også sammenligner dem med barn. Både innvandrere, barn og hunder må lære seg å tilpasse seg samfunnet rundt dem. (Aftenposten)
Åja – da er jo alt så mye bedre. Innvandrere er ikke bare som hunder, men også som barn! Hallo?
Trondheim sliter heller ikke (i motsetning til Oslo-byen) med en fjott av en Høyre-ordfører som vil sende østkant-folket på spaserturer i Marka.
Konservative vestkantborgeres favorittavis siterer Mr. Stang:
Når folk lever lenger på Vinderen enn de gjør på Sagene, må ikke det føre til misunnelse. Tvert imot må folk på Sagene la seg inspirere av hvilke faktorer som er vellykkede på Vinderen. Som eksempel trekker Stang frem det å trene og gå på tur i marka.
Akkurat, ja….
Stakkars stakkars stakkars stakkars stakkars
Lille store Oslo by
Prøver absolutt alt for å vise verden
At den er en verdensby
(DeLillos)
Eller har storbyene gitt opp å være verdensbyer og satser nå på et image som trangsynte smørkniver?
Så selv om den trønderske “folkeligheten” kan bli litt i overkant for oss som ikke liker skinnvest, bart eller rosenborg så er det kanskje ikke så ille likevel?






